Skole og undervisning

Den naturlige skolesekken  -  Kulturelle skolesekken  -  Lærerseminar  -  Tematurer  -  Foredrag  -  Miljøuke  -  Vikariat  -  Priser

Den naturlige skolesekken ▲

Den naturlige skolesekken inviterer til undervisnings- og arbeidsmåter som innebærer at elever og lærere oppsøker miljøer utenfor skolen og bruker disse miljøene regelmessig som læringsarena. Opplevelser og erfaringer skal elevene ta med seg tilbake til skolen for videre bearbeiding.

Mål

Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. Den naturlige skolesekken skal legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, natur- og miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. Den naturlige skolesekken skal være faglig forankret i Lærplanverket for Kunnskapsløftet både i den generelle delen og i fagene naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og mat og helse.

Den naturlige skolesekken skal:

• koordinere læringsressurser innenfor de aktuelle områder
• opprette nettverk av organisasjoner som driver skolerettet virksomhet
• bidra til å utnytte skolens nærmiljø som læringsarena og bruk av ulike regionale og nasjonale ressurser

Organisering

Den naturlige skolesekken er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning og Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet. Naturfagsenteret har redaktøransvaret for natursekken.no. Det blir opprettet en ressursgruppe med representanter for de fire fagområdene kroppsøving, mat og helse, naturfag og samfunnsfag og en representant med kompetanse innen uteskole. Ressursgruppa skal bidra til utvikling av nettstedet og bistå skolene i pilotperioden.

Faglig forankring

Den naturlige skolesekken skal forankres i læreplanene for de fire fagene: kroppsøving, mat og helse, naturfag og samfunnsfag. Ved å legge vekt på flerfaglighet, samarbeid på tvers av fag, fysisk aktivitet og bruk av naturen som læringsarena, forankres Den naturlige skolesekken i den generelle delen av læreplanverket og prinsipper for opplæringen.

Hovedområdet forskerspiren i naturfag vil bli brukt som en grunnleggende metode i Den naturlige skolesekken. Den vitenskapelige tilnærmingen, med hypotesetenking, eksperimentering og systematiske observasjoner som er grunnlaget for forskerspiren, kan også brukes innenfor samfunnsfag, kroppsøving og mat og helse.

De fem grunnleggende ferdighetene å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale ferdigheter er alle integrert i kompetansemålene, og vil dermed også være en naturlig del av den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken har en egen hjemmeside.
 

Web-side uten frames? Klikk her

Foto: Leif Gjerde.

Foto: Leif Gjerde.

Foto: Leif Gjerde.

Foto: Leif Gjerde.

Den kulturelle skolesekken ▲

Kultur, hva er det?
Kultur er et låneord fra latin (cultura). Ble brukt om å dyrke f.eks. jord, og også om å utvikle sin ånd. I det europeiske hovedspråk brukt opprinnelig om landbruk, hagebruk og skogbruk som ikke er forskjellig fra dets latinske betydning.
     Ordet betyr å lage, skape, dyrke, kultivere. Kultur brukes om skaping eller endring av miljøet. Jordbruk, skogbruk, beite, inngrep i landskapet, kulturlandskap, forurensning eller kultivering (blomster, ørretanlegg, oppdrett/avl, rendyrking av bakterier).
     Kultur brukes også om utvikling i samfunnet (jfr. høykultur). Ofte blir kunst og åndsarbeid inkludert, mens andre sosiale aktiviteter blir holdt uten­for.
     Pressens kulturbegrep omfatter ikke sjelden også akademisk liv (forskning, undervisning, museal aktivitet o.l.).
     Ordet ukultur brukes om negativ praksis, eller måte ting ikke skal gjøres på.

Skolesekken
I 2001 ble det for første gang satt av en særskilt beløp over Kulturdepartementet sitt budsjett øremerket samarbeid mellom kultur og skole under paraplyen Den kulturelle skolesekken. Utdannings- og forskingsdepartementet tildelte samme år midler til kompetanseutvikling i samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Tildelingene over statsbudsjettet i perioden 2001–2003 har gitt grunnlag for å stimulere til aktivitet over hele landet samt iverksette en håndfull pilot- og samarbeidsprosjekt mellom kultur og skole, forankret i læreplanverket.
St.meld.nr.38 (2002 - 2003), Den kulturelle skolesekken med innstilling 50 (2003-2004) ble vedtatt av stortinget 20. november 2003 og danner grunnlaget for den videre satsningen. Arbeid med kunst og kultur i grunnskolen generelt og satsingen på Den kulturelle skolesekken blir også belyst i St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til Lyst -Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen.
Den statlige satsingen på Den kulturelle skolesekken finansieres i hovedsak gjennom spillemidler. For skoleåret 2005/2006 ble 160 mill. kroner tilført tiltaket. I tillegg satser både fylkeskommuner, kommuner og kunst- og kulturinstitusjoner betydelige ressurser på den kulturelle skolesekken.

Målene med Den kulturelle skolesekken er

• å medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud
• å legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag
• å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål.

Følgende er definert som suksessmål for Den kulturelle skolesekken: varig tiltak, for hele grunnskolen, basis i læreplanverket, høy kvalitet, kulturelt mangfold, regularitet, bredde, samarbeid skole – kultur, lokal forankring, alle skal eie.

Aktuelle temaer
Vi har opparbeidet oss spesiell kompetanse på følgende temaer:

• rekreasjon (tur, jakt, fiske, hobbyer)
• kulturarv
• kulturlandskap
• dyrelyder
• myter & fordommer mot dyr
• vassdragenes innflytelse på vår historie og hverdag
• fotografering
• mat fra naturen
• medisinplanter
• dekorasjoner
• farging

Rekreasjon
Dette innebærer bruk av naturen som rekreasjonsmål. Bruk av naturen er en viktig del av den norske kulturen, og gjøres ofte gjennom spesielle aktivi­tet­er/foreninger. Bortsett fra uorga­nisert tur­gåing innebefatter dette jakt og fiske samt hobbyer som sport (ski, skøyter, orientering), hente gjenstander for dekorasjoner, sanking (sopp, bær), naturopplevelser (fugletitting, grottevandring, kanopadling).    
     Temaet gir en innføring i det mangfold av aktiviteter som kan gjøres i naturen som stimulerer både kropp (fysisk trening) og skjel (kunnskap).

Kulturarv
Naturen er en del av vår kulturarv. Enkelte områder er spesielle regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Det er av stor betydning å ta vare på slike steder både for vår og senere generasjoner.
     Eksempler på slike områder er Dovrefjell (eneste område med moskusokse i Europa, og den siste rene villreinstammen i Norge), Preikestolen (unik landskapsmonument) og Røst (fuglefjell med store og viktige bestand av sjøfugl). Også enkeltobjekter kan komme inn under denne kategorien. Lokalt vil dette ofte være gamle trær eller sjeldne planter.
     Temaet fokuserer på lokale områder og deres betydning for natur, samfunn og kommende generasjoner. Det må opplyses at ikke alle kommuner har slike områder som peker seg spesielt ut.
     Foreløpig har Norske Naturveiledere arbeidet med Nordre Øyeren naturreservat (inter­nasjonalt viktig trekk og rasteplass for fugl, Nordens største innlandsdelta, Norges artsrikeste innsjø på fisk) samt elveslettene til Leira (landskapstype som av denne størrelse er meget sjelden).

Kulturlandskap
Et kulturlandskap er et kultivert, menneskepåvirket landskap gjennom jordbruk. Dette er et mosaikkpreget landskap som inneholder elementer av beite, slått og dyrket mark.
     Kulturlandskapet var særlig utbredt fram til 2. verdenskrig. Pga hest som arbeidsverktøy og lite bruk av kjemikalier (miljøgifter og kunstgjødsel), var driften av jordbruket basert på vekselbruk og enhetene var små. Således var jordene delt opp av hekker, steingjerder, kratt, alléer, grøfter o.l. Store gamle enkelttrær og dammer fantes over alt.
     Dette landskapet hadde sopparter, blomster og dyreliv som er avhengi av denne driftsformen, og som senere forsvant når traktoren og dagens økonomiske system førte til industrialiseringen av jordbruket.

Dyrelyder
Dette er et tema som knytter musikk og natur sammen. Her omhandles temaer som lydenes funksjon, hvordan skille lyder, å etterligne lyder. Vi vil bruke eksempler fra fugleriket (sang, varsellyder, lokketoner), flaggermus, gresshopper, fisk, amfibier, og musikkinstrumenter. Temaet går spesielt ut på å øke elevens lydhukommelse ved å forstå begrepene frekvens, rytme, styrke, tonekvalitet og hurtighet med konkrete eksempler fra flaggermus. Eleven vil få prøve selv, samt få opplæring i å skille lyder (musikkinstrumenter og div. dyrelyder). Det vil også bli gitt eksempler på hvordan lyder kan bli til musikk.
     Temaet egner seg best som foredrag i klas­serom, og tur på våren (når de fleste lydene kan høres).

Myter og fordommer mot dyr
Det er mange dyr som har opparbeidet seg et dårlig rykte. Myter og fordommer oppstår fordi folk har lite kunnskap. Hvorfor oppstår myter? Hvilket betydning har redsel hos mennesker?
     Dette omhandler dyr vi regner som ekle eller farlige. Dette kan være rovdyr (ulv, bjørn), flaggermus (inklusiv vampyrer), edderkopper, haier eller kakkelakker. 
     Temaet egner seg best som gruppearbeid.

Vassdragenes innflytelse på vår historie og hverdag
Vann hatt stor betydning for vår historie og hverdag. I gamledager som fartsåre, transport av tømmer, energikilde (møller og sagbruk) og matkilde (fisking).
     Landskapet påvirkes ved flom, og elvesletter er formet av vannets historie. Flomvoller og regulering av vannstand (gjennom demninger) er vår tilpasning til dette.
     Temaet inneholder også hva vann er, vannets kretsløp, vann som drikkevannskilde og resipient (kloakk, avrenning).

Fotografering
Fotografering er et stort fag som normalt tar 3 års utdannelse før svenneprøven. Innføring i fotografering kan ha en eller flere av nedenfornevnte temaer:

• Utstyr: bruk av kameratyper, objektiv, digital/film, stativ, viktige egenskaper ved et kamera, å kunne kontrollere resultatet selv m.m.
• Fotografering: viktige virkemidler under selve fotograferingen som bl.a. dybde, gjentakelse, farge, filterbruk, blenderåpning og hastighet.
• Kunsten å se: fotografering av landskap, mennesker, gjenstander, situasjoner, til forskjellig tid, bruk av vinkler m.m.
• Presentasjon: hvordan gjøre sine bilder kjent via utstillinger, brosjyrer, publikasjoner, internett m.m.

Virkemiddel
Lærerseminarene kan arrangeres for alle lærere ved en skole, eller ett klassetrinn innen kommunen. Foredrag i skolens auditorium vil kunne samle alle for et eller flere trinn. Vi kan tilby følgende aktiviteter og arbeidsformer:

• lærerveiledning
• temahefter
• turforslag
• elevoppgaver
• guidede turer
• lærerseminar
• foredrag

Referanser
Vår naturveileder har bakgrunn innen geologi/paleontologi, botanikk og zoologi fra Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med forskning og undervisning i 15 år.
     Han har skrevet er rekke populære og vitenskaplige artikler, og publisert mange småskrifter til bruk i skolen.      
    For Den kulturelle skolesekken har vår naturveileder foreløpig hatt prosjekt for Aurskog-Høland, Gjerdrum og Skedsmo kommuner. Flere nye kommuner knyttes nå opp mot et samarbeid.

Foto: Leif Gjerde.

Foto: Leif Gjerde.

Foto: Harald Gjerde.

Foto: Harald Gjerde.

Foto: Leif Gjerde.

Lærerseminar ▲

Vi har satt opp noen faste temaer som vi vet er populære og lett anvendelig uansett fagplan og hvor skolen ligger. Dog tar vi gjerne imot forslag til andre temaer. Skal alle lærere fra en skole ha felles planleggingsdag er det mulig å legge opp et eget seminar for lærere ved denne skolen. Skolen bestemmer selv tema.

Noen temaer som holdes seminar om er geologi (generelt, sedimenter, jord og jordmonn, erosjon, vann), botanikk (moser, karplanter, urskog, økologi), zoologi (fisk, amfibier, krypdyr, fugler, pattedyr, kasser, nattens lyder, fuglesang).

Det blir lagt vekt på å gi forslag for hvordan fagene også kan kombineres/brukes i andre fag i skolen som norsk, engelsk, musikk, matematikk, sløyd, samfunnsfag og historie.

Nøyaktig sted for oppmøte kunngjøres til de påmeldte. Seminaret begynner med en innføring i faget. Deretter legges det vekt på at deltageren selv skal få løse de samme arbeidsoppgavene (i grupper på 3 personer) som de senere evt. vil bruke på elevene. All muntlig informasjon, arbeidsoppgaver og bakgrunnsinformasjon om faget vil bli inkludert i et omfattende skriv som deltagerne kan med seg hjem etter endt seminar.

Heldagsseminarene varer fra 0900-1530 (inklusiv 1/2 time lunsj). Halvdagsseminar starter etter skoleslutt. Tidspunktet avhenger litt av skolens egne ønsker. Maks antall deltagere er 12 personer. Det lave antallet skyldes at vi legger vekt på at alle deltagere skal få størst mulig utbytte av seminaret.

Kursinnhold
Alle kurs begynner med moral og etikk når en ferdes i naturen. Heldagsseminar inneholder to temaer. Halvdagsseminar inneholder ett tema.

Påmelding
Innen 7 dager før kursdato på e-post post#naturveilederne.info, eller vanlig post. Ved kurs som har plass, godtas påmelding fram til dagen før seminaret skal holdes. Ved påmelding må kursavgift være overført til vår bankgironummer hvis ikke annet er avtalt.

Avbestilling
Ved avbestilling som skyldes sykdom refunderes hele kursavgiften. Avbestillinger kvelden før eller samme dag må gjøres på telefon 922 10800. En bekreftelse må gis fra skolen (sekretær, studieinspektør eller rektor). Ved andre avbestillinger refunderes hele beløpet ved avbestilling inntil 2 døgn før kursstart. Etter dette refunderes halve kursbeløpet.

Foreløpig har vi følgende faste kurs:

Vinterøkologi - Hvordan snø og is påvirker små og store dyr
Snøens isolasjonsevne: Vi ser på små dyr som lever oppå og under snøen, og hvordan denne kan beskytte eller skade dyrelivet. Dyreliv om vinteren: Vi ser på spor og sportegn av pattedyr, vinteraktive insekter og fugler som har hamstret sin føde. Friluftsliv om vinteren: Isfiske og sikkerhet på is, forskjellig type bål.

Moral og etikk
Alle heldagsseminarer begynner med dette temaet:
Når vi beveger oss i naturen er vi på dyrenes og plantenes hjemmebane. Manglende kunnskap og forståelse for naturen kan gjøre stor skade. Særlig gjelder dette i områder som trafikkeres av mange mennesker, og større grupper som skoleklasser kan gjøre stor skade.
    Det er viktig å være klar over at vi er på besøk i naturen, og tar de nødvendige hensyn. Besvistgjørring av dette, med mange eksempler under veis er en viktig del av alle seminarene.

Materiale fra naturen - Innsamling og bearbeiding av
Vi vil lære hvordan å lage et lav- og moseherbarium, samt presse karplanter. Hvordan finne dyrespor og forskjellige teknikker for å fange og konservere insekter vil også være en del av programmet.

Naturvern - Forvaltning og skjøtsel
Hvilket betydning har naturen for oss? Hvorfor må vi ta vare på den? Hva er naturlig? Vern og forvaltning av naturen er en komplisert affære hvor hensyn til mange brukere skal tas.
Vi skal se på forskjellig type landskap (urskog, plantasje, beite, slått) og til hvilken grad menneskelig aktivitet påvirker disse på godt og ondt. Sjeldne plante og dyrearter, samt plantesamfunn vil bli gjennomgått.
Hva er naturlig? Naturen er i stadig forandring. I tillegg påfører vi mennesker store forandringer som dyra må tilpasse seg. Vi skal se på arter som er spesialister eller opportunister, og de som overlever ved ren flaks.
Hvilke følger får det når vi manipulerer naturen? Innføring av arter. Isolering av områder.
Hvordan bør vi oppføre oss når vi har mange mennesker på tur? Moral og etikk.
Utdelt materiell: kompendium og oppgaveark.

Vann - vannkjemi, planter og dyr avhengig av dammer
Vi ser på hvordan vann påvirker flora og jordsmonn. Områder av forskjellig fuktighetsgrad sammenlignes med hensyn til hvilke plantearter som har tilpasset seg de forskjellige grader av fuktighet. Vi ser også på typiske sump- og vannplanter og hva som er forskjellen på disse. Dyr i vann er også et tema, og vi vil fange vanninsekter, amfibier og fisk. Vi ser også på enkle måter å beskrive vannkvalitet.

Geologi - Generell innføring i geologi
Erosjon (vann, vind, frost), jord og jordsmonn, struktur i fjell (forkastninger, foldninger). Geologi er mye en beskrivende vitenskap. Vi skal beskrive tre profiler. Sandtaksprofilet forteller om erosjon, transport og avsetning i et elvemiljø. Jordsmonnsprofilet forteller om fordeling av organisk materiale og mineraler gjennom flere sjikt; og hvordan vann påvirker dette. En veiskjæring vil fortelle om folder og forkastninger. Vi vil lære hvordan å tolke rekkefølgen av hendelsene.
Utdelt materiell: "Innføring i geologi for grunnskolen" (16 sider), og oppgaveark.

Planter - Generell innføring i botanikk
Hva er en plante (definisjon og systematikk). Plantefysiologi (jordsmonn, lys, vann, temperatur). Planteøkologi (vegetasjon, kontinuitet). Typiske planter for denne årstiden!
Vi vil sammenligne flere voksesteder hvor temperatur, lys, vann, jordsmonn og slitasje varierer. Vi vil lære metoder for å måle og observere forskjellene.
Utdelt materiell: kompendium og oppgaveark.

Planter, vegetasjon og lys
Lys, fuktighet og jordsmonn er viktig for alle planter. Vi vil se på hvordan lyset påvirker skogbunnen (bunnsjiktet); feltsjiktet hvor urter, lyng og gress vokser; busksjiktet (f.eks. bringebær, vier, små trær) og tresjiktet. Forskjellige planter har forskjellig tolleranse for lys, og vi vil finne eksempler på planter som vokser på alle disse stedene, samt se på hvordan de konkurerer innbyrdes for lyset.

Typiske planter og dyr om våren
Om våren er alle plantene klare til å spire og gro. Noen har overvintret som frø, andre som røtter/løker, og atter andre som hele planter. Tidspunktet for veksten varierer mye, men generelt er de tidlige plantene de som trenger å utnytte plassen før konkurransen fra de andre tiltar for fullt. Derfor vil ofte lite konkurransedykte arter være typiske «vår-arter». Typiske vårplanter kan være:
• Planter på tynn og tørkeutsatt jord - Om våren gir snøsmeltning tilgang til nødvendig fuktighet
• Små planter på åpen mark - Disse må få en tidlig start da de senere vil bli overgrodd av de andre plantene
• Skogbunnsplanter - Lys fra trærene vil skygge for disse etterhvert. De blomstrer derfor tidlig mens lyset fortsatt når skogbunnen.

Fugler og fuglekasser
Det er funnet over 400 fuglearter i Norge. Allikevel er utgjør bokfink og løvsanger rundt halvpartene av våre hekkende fugler. De fleste artene dukker opp i skog hvor det er vanskelig å få øye på dem. Her er lydene viktig. Vi vil gå igjennom hvorfor fugler synger og de ulike funksjoner fuglenes lyder har. Vi vil også ha muligheten til å høre 20-30 arter under kurset.
    Et besøk til flere av områdets fuglekasser (prosjekt til Vigernes skole) vil også bli gjort. På denne årstiden er kassene bebodd av bl.a. blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper. Forskjellige kassetyper (inkl. flaggermuskasser) vil bli gjennomgått.

Foto: Leif Gjerde.

Tema-turer ▲

Tematurer for klassen er ofte både populære og meget lærerike. På denne måten vil elevene på en praktisk måte å lære. Tema kan klasseforstander selv bestemme. Noen populære tematurer er ført opp nedenfor:

• Vinterøkologi - Hvordan snø og is påvirker små og store dyr
• Materiale fra naturen - Innsamling og bearbeiding av
• Vann - vannkjemi, planter og dyr avhengig av dammer (bildet)
• Geologi - Generell innføring i geologi
• Planter - Generell innføring i botanikk
• Planter, vegetasjon og lys
• Skog
• Fugler og fuglekasser

Foto: Leif Gjerde.

Foredrag ▲

Vi holder foredrag innenfor en rekke temaer i naturfag. Foredrag egner seg best for en større gruppe mennesker (f.eks. alle fra et klassetrinn eller 50-100 personer). Slike foredrag egner seg best i et større klasserom eller auditorium.

Vi er bevisst på å bruke mange virkemidler som lysbilder, overhead, rekvisitter, lyd o.l. Slike foredrag varer normalt i to skoletimer og virker ofte som en god inspirasjonskilde for videre arbeid både hos elever og lærere.

For priser se her.

Miljøuke ▲

En del skoler arranger miljøuke i hver mai eller juni. Slike miljøuker er omfattende med bl.a. prosjektarbeid og ekskursjoner for alle klassetrinn. Vi kan tilby å strukturer miljøuke for skolen. Dette inkluderer planlegging, forslag til aktiviteter og gjennomføring.

Vikariat ▲

Vi utfører undervisning i naturfag (geologi, geografi, botanikk og zoologi) for 5. til 10. klasse, samt videregående skole. Oppdrag utføres der kjøring til skolen utgjør maksimalt 1 time fra Oslo. Pris avtales i hvert enkelt tilfelle. Oppdrag utføres kun med minimum 3 dagers varsel, og etter kapasitet. Dette kan særlig være aktuelt for skolene hvor lærer skal ha korttids permisjon.

Priser ▲

Prisene er veiledende (oppjustert fra 2008 etter konsumprisindeksen for 2019). En kan forhandle seg til en avtale. Vi ønsker selvfølgelig at alle seminarer skal være fulltallige (12 personer), og er ikke kurset besatt er det mulig å få redusert pris de siste to dagene før kursstart. Kilometergodtgjørelse etter statens satser pr. 1. januar 2013 tilkommer (kr. 4,05/km).

kt = klokketime, st = skoletime.

Sist oppdatert 8 mars 2020

web counter

besøkende siden 10. mai 2011